Sol!

Sol! 
Man blir jo glad av bare ordet! Selv om mørketida også er fargetid,
så er det utrolig godt når sola er tilbake i januar.

Nå er den lenge etterlengta sola endelig her,
hun kom til og med en dag tidligere en ventet (på grunn av skuddåret).

Vi hilser henne velkommen med både solboller og solsalutter. 

Selv om hun ikke varmer så mye så stiger hun høyere og høyere på himmelen hver dag som går og dagene blir lengre og lengre. Etterhvert varmer hun frosne sjeler også.

Det er vel få andre plasser rundt omkring på jorda der sola blir så mye fotografert når hun viser seg på himmelen. Ikke bare er selve soldagen spesiell når vi så vidt skimter henne over fjellene i sør, men dagene og ukene etter så er hun ikke som andre soler. 

I år har vi hatt mange fine soler. 

Fikk ikke knipset sola på selveste soldagen, men har fått noen knips i både januar og nå i februar. 

Sola var ganske rød der den kom gjennom frostrøyken, kameraet klarer ikke å fange hvor rød den var.

Knipset med mobilen etter solnedgang.

Bilde tatt med mobilen tidlig en morgen.

Soloppgang i kuling og bitende kulde. 

Før sola kommer helt over moloen.

Det er ikke alltid man har med seg stor kameraet, og da er mobilen kjekk å ha. Det var spesielt lys fra sola denne dagen i liten kuling, der den sendte sine stråler ned mot Bugøynes.

Skulle på jobb en morgen, men da jeg så en flik av den røde sola som tvang seg gjennom skylaget i øst så var det bare å vrenge sparken rundt og full fart ned i fjæra bar det. 

Sola var rødere enn bildene viser. 

Helt fantastisk soloppgang og farge på sola, så derfor kommer det litt mange bilder

Widerøe kommer inn for landing.

Tilslutt ble skyene for sterke og hun forsvant bak dem.

Månelys

Igår, den 31. januar 2018, skjedde det noe uvanlig på himmelen. 

Da skjedde det tre ting på en gang, nesten som ett kinderegg. 

Det som skjedde var:

1. Fullmåne - men månen var ikke bare full men også superfull. 

Når månen er nærmere jorden enn normalt vil den virke større og skinne sterkere.

2. Blå måne ("blue moon") - månen er riktignok ikke blå men når det er to fullmåner i løpet av en måned kalles månen "blue moon".

3. Måneformørkelse -  formørkelsen skjer når jorda kommer mellom sola og månen, månen ligger dermed i jordens skygge. På grunn av at månen lå i jordens skygge ville den bli farget rød.

En sjelden begivenhet man bare måtte få med seg, selv om influensaen tidligere i uka hadde herja kroppen. Målet for turen var Melkevarden. Fra Melkevarden har man god utkikk over byen og videre innover, fjellene i sør, nordover til Nattfjelldalen og østover mot Ekkerøy. 

Da jeg kom på "toppen" var sola var i ferd med å gå ned bak fjellene i sør, men jeg fikk knipset noen rein i solnedgangen.

Klokka 13.22 på dagen skulle månen begynne sin oppstigning, og det varte og det rakk. Gradestokken viste -10 kaldegrader, men det var heldigvis lite vind. Jeg fant en plass litt i le for den lille vinden som var så det ble ikke så ille, men etter hvert som tiden gikk og månen lot vente på seg begynte kulda å komme snikende. Så det var bare å holde seg i bevegelse. 

Klokka gikk, og til tider så begynte jeg å lure på om månen hadde avlyst dagen for ingenting skjedde! 

Ventetida ble brukt til å knipse litt bilder, men kulda bøy på problemer for kameraet, for linsa dugga/frøys. 

Ekkerøy

Mot Vasavannet, en fantastisk farge på himmelen etter sola gikk ned. 

Ett sted i den retninga ville månen stå opp.

Dugg på linsa!

Men plutselig var månen der! 

Helt stille og rolig hadde månen kommet ett godt stykke opp på himmelen, uten at vi hadde fått det med oss. Grunnen til det var antageligvis at den var vanskelig å se pga den totale formørkelsen og at det enda var ganske lyst.

Den totale formørkelsen var over, og måneskiva begynner å viser seg. 

Ikke helt rød måne, men litt mørke rosa.

Månen begynner å komme mer og mer fram. 

Lysene fra Ekkerøy kan ses til høyre.

En fin opplevelse var det.